Diffusion of Innovations - arbeid med innovasjon i MUST LivingLab

article image

I MUST jobber vi med å redusere kompleksiteten i mobilitetsprosjekter og i denne artikkelen skriver vi om innovasjonsarbeidet i vår LivingLab.

Av Bjørn Klimek

Arbeidet med innovasjon og næringsutvikling i norsk mobilitetssektor bygger på et komplekst samspill mellom forskjellige aktører som brukere og kunder på den ene siden og markedsaktørene på den andre siden. Vanligvis er disse aktørene del av større (innovasjons-) nettverk. Innovasjon i mobilitetssektor er også preget av samspillet mellom enkelte produktinnovasjoner og systeminnovasjoner, dvs. sett av enkeltinnovasjoner som i sin helhet fornyer mobilitetssystemet samlet. Systeminnovasjoner medfører også nye brukervaner, nye prosesser og et aktørbilde under fortløpende forandring. I innovasjonslitteraturen pleier en å snakke om transisjon i de tilfellene det er snakk om bredere systeminnovasjoner. Dette er tilfelle med mobilitetssystemet. Transisjonsprosessen mot et smartere og sømløst transportsystem preges her av minst to teknologiske revolusjoner. Det er nye teknologier som reduserer mobilitetssektorens klimaavtrykk og digitaliseringen som åpner for helt nye mobilitetsformer. Teknologiene, prosessene, brukervanene og forretningsmodellene fornyes parallelt og i ulik hastighet. Det er her denne kompleksiteten oppstår. I MUST LivingLab jobbes det med nettopp denne kompleksiteten og i denne artikkelen presiserer vi innovasjonsarbeidet i vår LivingLab.

Arbeid med kunnskapsintensive, men praksisnære innovasjoner

Innovasjonsarbeidet i MUST LivingLab kan i en bredere forstand beskrives ved hjelp av fagbegrepet diffusion of innovations, dvs. det å spre en innovasjon i markedet. Innfasing av enkeltinnovasjoner bidra på sikt til en helhetlig transisjon og fornyelse av mobilitetssystemet. I det norske og europeiske virkemiddelapparatet for innovasjon, her spesielt Forskningsrådet, Innovasjon Norge eller EUs Horizon Europe, kategoriseres det teknologiske innovasjonsarbeidet med den såkalte TRL skalaen (Technology-Readyness-Level). Denne skalaen brukes til å klassifisere teknologisk modenhet. TRL nivåer beskriver om en teknologi befinner seg på et veldig tidlig utviklingstrinn eller om den har kommet lengre, har blitt utprøvd i pilotprosjekter og med dette kan anses som klar for markedsintroduksjon. Tilsvarende brukes skalaen av virkemiddelapparatet til for eksempel å øremerke forskningsmidler i utlysningene. På denne måten er det mulig å øremerke FoU midler til grunnforskning, til eksperimentell pilotering eller FoU-drevet innovasjonsarbeid. TRL skalaen definerer ni nivåer for teknologisk modenhet. I MUST LivingLab bruker vi skalaen til å kategorisere våre pilotaktiviteter.

I MUST har vi definert modenhetsnivåene seks og oppover som egnet for prosjektaktiviteter i vår LivingLab. Vi i MUST har hovedfokus på å bistå innovatører og entreprenører aktivt med kommersialisering og markedsintroduksjon. Derfor fokuserer vi i vår LivingLab på praksisnær innovasjonsarbeid. Mororganisasjonene bak MUST er Vestlandets kollektivselskap Skyss, Bergen kommune, Vestland fylkeskommune og Statens vegvesen. Vårt fokus på kunnskapsintensiv, men praksisnær innovasjonsarbeid grunner også i mororganisasjonenes direkte ansvar for deler av mobilitetssystemet. Med dette er vi i MUST direkte opptatt av brukerinvolvering og medvirkning i innovasjonsprosessene. Det er derfor definert et hovedfokus på pilotprosjekter der teknologiene er moden nok til test i reelle omgivelser og under medvirkning av brukerne på Vestlandet. For pilotprosjektene i MUST LivingLab utelukker vi derimot på ingen måte deltakelse i FoU samarbeid.

Diffusion og innovations - innfasing av nye løsninger

Forsknings- og innovasjonsarbeid langs TRL skalaen er krevende og forutsetter at forskjellige aktører samarbeider. Igjen peker dette på sterke innovasjonsnettnerk som evner å kommunisere og introdusere de nye løsningene i markedene. Fra TRL nivå seks og oppover anses teknologier og løsninger som moden nok til demonstrasjon og pilotering i reelle omgivelser. For oss i MUST kommer brukerinvolvering og innbyggerinvolvering (public engagement/ user engagement/ user centred-design) eller samskapning (co-creation) inn i dette bildet som helt sentrale elementer av en LivingLab innovasjonsprosess. Innbyggerinvolvering i reelle omgivelser blir først aktuell når teknologiene er moden nok nettopp til dette formålet.

Det er med dette ganske sannsynlig at løsningene som piloteres i MUST LivingLab har blitt sett andre steder i verden. Ett eksempel kan være MUST sin pilot om autonome busser. Tilsvarende piloter ble kjørt andre steder i verden og Norge. Men ikke på Vestlandet og ikke under paraplyen til MUST sine mororgnisasjoner. I innovasjonslitteraturen brukes begrepet ‘diffusion of innovations’ (en teori med oppspring i Rogers 1962) til å beskrive prosessen med å spre en innovasjon ute i markedene. Arbeidet med å spre løsningene blant brukerne og ut i markedene er i høyeste grad innovasjonsarbeid. I det øyeblikket nye teknologier har modnet til å kunne bli synlige i reelle omgivelser vil en vesentlig del av innovasjonsarbeidet bestå i å skalere løsningene opp. Det er her verdien av en LivingLab-tilnærming kommer tydelig fram. Det er i reelle omgivelser og i form av avgrensede pilotprosjekter at menneskene kan bli kjent med for eksempel autonom teknologi i transportsektor. Og det er på samme måte disse pilotprosjektene der mobilitetsselskapene kan lære om å omstille sin drift.

De teoretiske konseptene som diskuteres under begrepet ‘diffusion’ har en direkte relasjon til innovasjonsnettverk, altså nettverk av aktører som til sammen evner å løfte innovasjoner. Forenklet sagt handler spredning av innovasjoner i denne teorien om kommunikasjon, altså det å formidle en ny teknologi til enkelte brukere og brukergrupper. Markedet for mobilitetstjenester kan med dette forstås som sammensatt av forskjellige innovasjonsnettverkt som representerer teknologier, forretningsmodeller eller også kulturelle nyvinninger og brukervaner. Det argumenteres for at sterke innovasjonsnettverk evner å føre innovasjoner til markedsintroduksjonen. I motsatt retning kan en antar at en lovende innovasjon uten nettverk og uten ressurser potensielt aldri vil nå fram til offentligheten. For entreprenører og innovatører som utvikler nye teknologier for mobilitetssektor er det derfor meget viktige ikke bare å ha fokus på selve teknologiutviklingen, men også på å være del av et sterkt nettverk hvor innovasjonen kan skaleres. Det norske virkemiddelapparatet for innovasjon (Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva) har i vesentlig grad som formål å tilrettelegge for den type nettverksaktiviteter. Det samme gjelder MUST LivingLab!

Teorien om ‘diffusion of innovations’ opererer med en forståelse av at det finns forskjellige bruker- eller konsumentgrupper. Disse er klassifisert etter sin konsumentadferd ift. nye teknologier og innovasjoner langs en tidslinje (se figur 2). De fem klassifiseringene er: Innovatører (Innovators), tidlige brukere (early adopter), tidlig flertall (early majority), sent flertall (late majority), etterfølgere (laggards). Disse konsumentgruppene innehar hver for seg en viktig funksjon for innføring av de nye innovasjonene. Innovatører er først ute ved å ta i bruk nyvinningene og kan for eksempel selv være en del av innovasjonsnettverkene. Den andre gruppen, de såkalte tidlige brukere, fremstår sammen med innovatørene gjerne som ressurssterke, godt utdannet og som interesserte i teknologi. Den største andelen i konsumentgruppene er det tidlige og senere flertallet. Disse konsumentgruppene står da for den største parten av markedsintroduksjonen av en ny innovasjon. Flertallet er tilgjengelig for nye innovasjoner senere i prosessen når teknologiene er godt kommunisert, og flertallet er fortrolig med disse. En gruppe av etterfølgere fremstår da gjerne som lite interesserte i teknologi og muligens som mindre ressurssterke. Denne gruppen kan antas å ta i bruk innovasjonene sent når for eksempel også prisene og risikoen ved disse er lavere. Figur 2 viser modellen til en 100% markedsintroduksjon av en ny innovasjon fordelt på forskjellige konsumentgrupper.

Hvilken betydning har denne modellen så for MUST LivingLab og innovasjonsarbeidet for mobilitet på Vestlandet? Som vi nevnte ovenfor kan mobilitetssektoren også forstås som en sammensetning av forskjellige innovasjonsnettverk. I mobilitetssektoren jobbes det parallelt med ulike innovasjoner og teknologier innenfor forskjellige transportformer. Ser vi på konsumentgruppene i modellen ovenfor ser vi at transformasjonsprosessen, altså en helhetlig fornyelse av mobilitetssystemet, må adresse menneskene på forskjellige måter. Det å adressere et mindretall av ivrige innovatører krever en annen form for kommunikasjon og samhandling enn det å nå fram til det store flertallet av konsumentene. Innovasjonsarbeidet i MUST LivingLab har fokus på aktivt å kommunisere med brukergruppene i hele Vestlandet. MUST LivingLab gjennomfører pilotprosjekter under medvirkning av innbyggere og brukerne av de nye mobilitetstjenestene. Og MUST LivingLab er med dette et innovasjonsnettverk som aktivt kommuniserer de nye innovasjonene til menneskene på Vestlandet.

I MUST LivingLab møter vi alle disse trådene i teori og praksis. Mororganisasjonen bak MUST representerer store deler av mobilitetssystemet på Vestlandet og jobber derfor aktivt med kunnskapsintensiv, men praksisnær innovasjon. I MUST har vi derfor også fokus på teknologier som er moden nok til pilotering i reelle omgivelser og under medvirkning av menneskene. Det er derfor vi har fokus på TRL nivå seks og oppover. Vi i MUST LivingLab driver aktivt med kommunikasjon av nye innovasjoner for mobilitetssektoren for å nå fram til menneskene. Spredning av innovasjoner (diffusion of innovations) er med dette selve kjernen i vårt innovasjonsarbeid.